Om den ungarske vizslaen

Rasens historie

Opprinnelse og utvikling

Den ungarske vizslaen anses av mange å være Ungarns nasjonale hunderase. Det er vanskelig å spore rasens opprinnelse, men historien begynner en gang på 900-tallet. Da flyttet de krigende nomadestammene, madjarene, inn på Karpatenes sletter - det som i dag kalles Ungarn.
Madjarene førte med seg jakthunder som blandet seg med lokale hunder. Senere blandet de seg med tyrkernes gule hunder under tyrkernes invasjon på 1500-tallet og 1600-tallet. Den gule hunden ble senere kjent som den ungarske vizslaen. Ordet vizsla var opprinnelig et verb som betyr søke eller lete på ungarsk, men nå brukes det mest i betydningen fuglehund.
Ungarske historikere mener at rasens forfedre kan sees avbildet i noen av jaktscenene som illustrerer Becsi Kepes Kronica (Wiener-krøniken) som ble nedtegnet av Karmelitterordenen i 1357. Dette verket er en illustrert historisk nedtegnelse av ungarsk kultur og allerede her nevnes vizslaen ved navn.

Opp gjennom århundrene var vizslaen eid av den jagende adelen i Ungarn og før ildvåpen ble introdusert på 1600-tallet ble vizslaen brukt ved fuglejakt med nett og med falk.

Vizslaen ble brukt til alle typer fuglejakt, både på land og i vann, til småviltjakt og jakt på hjortedyr og til sporing. Den ble også brukt til villsvinjakt og da slapp man flere hunder som fikk jakte sammen.

Fall og gjenoppbygging

På 1900-tallet ble to verdenskriger og russernes invasjon av Ungarn nesten rasens endelikt.
Etter første verdenskrig gjennomsøkte noen entusiaster landet etter den gamle vizslatypen. Resultatet av letingen ble rundt et dusin hunder som ble grunnstammen for alle registrerte vizslaer i Ungarn. Den første standarden for rasen ble godkjent av FCI (Federation Cynologique Internationale) i 1935.
På 1930-tallet ble den strihårete ungarske vizslaen avlet fram ved å krysse den korthårete ungarske vizslaen med strihåret vorsteh.
Under den russiske invasjonen flyktet mange ungarere og de tok hundene sine med seg. På den måten etablerte rasen seg i andre europeiske land og i USA. Vizslaen kom til USA i begynnelsen av 1930-årene, til England i begynnelsen av 1950-årene og til Norge (og Sverige) på 1970-tallet.

Rasen i Norge

Rasen er ikke tallmessig så stor i Norge, antall hunder antas nå å være opp mot 300. Av disse er langt de fleste korthår. Det finnes kun en håndfull strihår i Norge.

Det er svært ustabile registreringstall og det er ikke uvanlig med år helt uten vizslakull i Norge, men både i 2020 og i 2021 var det tre kull med korthår-valper. Det første kullet med strihår-valper i Norge ble født i 2021.

For informasjon om valpekull - følg med på valpesiden og på Facebook-siden vår.

​

Vizslaer i Norge brukes til jakt, apport, spor, bruks, lydighet, agility, rally, hundekjøring, utstilling med mer. Det finnes hunder som er godkjent til ettersøk og flere norske vizslaer er premiert på jaktprøver og apportprøver. Noen vizslaer har også gjort det meget godt som terapihunder.

 

Rasens særtrekk

Vizslaen er svært sosial og tilbringer mer enn gjerne all sin tid sammen med deg. Den holder seg ikke utenfor synsvidde særlig lenge, enten dere er ute eller inne. Det er ikke sånn at den ikke kan være alene, men den trives aller best i ditt selskap. Den har også et visst vaktinstinkt.

Vizslaen har en tendens til å ville bære noe, særlig når den hilser deg velkommen - det kan godt være håndleddet ditt den vil holde rundt og det gjør den veldig forsiktig. Det virker som om dette er deres spesielle måte å vise sin glede og hengivenhet på.

Vizslaen har en spesiell stahet, samtidig som det er en følsom hund. Det er ikke alltid like lett å forstå hvordan man skal håndtere kombinasjonen av disse to egenhetene enten hunden brukes til jakt eller er en selskapshund.
Den er følsom for umild og røff behandling. Den vil gjerne gjøre deg til lags, men er du for tøff med den nekter den tvert å gjøre som du vil og mange ukers trening kan være ødelagt på et kort øyeblikk. En vizsla krever helt enkelt en god del forståelse og toleranse. Mister du tålmodigheten og brøler til den, kommer den krypende til deg som om du har slått den. Det kommer til å ta tid før den tilgir deg, men den glemmer ikke.

En vizsla lærer fort og kjeder seg like fort om du insisterer på å repetere og repetere. Lite og ofte passer vizslaen best. Om du husker på det unngår du mange unødvendige konflikter. Siden den er så lettlært, kan du lett bli fristet til å presse den for hardt for tidlig. Om den ikke lykkes skikkelig og den merker at viljen til å gjøre deg til lags ikke belønnes, blir den lett et underdanig, klengete og usikkert dyr. Skynd deg langsomt istedet.

Denne rasen trenger å få jobbe og bruke nesen og hodet sitt. Som best er vizslaen en svært intelligent, oppmerksom og lettlært hund, hvilket gjør den brukbar i mange sammenhenger. Hva du enn vil bruke den til, kommer du ingen vei om du ikke skjønner deg på hundens temperament. Til å begynne med har du stor nytte av dens vilje til å ville gjøre deg til lags og få ros. Videre trenger du en stor dose tålmodighet, bestemthet, ro, vennlighet og en mild stemme.
Vizslaen holder god kontakt med fører under jakt, har en utmerket nese og går sjelden forbi vilt. Den skal apportere med glede både på land og i vann.

En vizsla er en hund med enkelte nykker og er nok ingen hund for hvem som helst. Men for den som forstår den og verdsetter dens personlighet, er det den mest hengivne og og fascinerende hund som finnes, ikke minst å jobbe med!